Voksen dame søker assistenter med godt humør
Jeg vet ikke hvorfor abonnementet mitt på lederstillinger på Finn.no gir meg slike stillingsannonser. Tror jeg sparer alle tankene mine om stillingsannonser til et annet sted. Nå drikker jeg jo kaffe og hører på varmepumpen.
Når jeg ser meg rundt (og da mener jeg ikke hvor som helst, men fra her jeg sitter) og ignorerer utsikten, er det egentlig bokhyllene som stjeler oppmerksomheten. Hvorfor er det slik at når jeg først leser om en bok eller en forfatter så får jeg et innfall: kjøp ALLE bøkene!
Her er Marcel Proust, Stig Aasvik, Ragnar Hovland, Linn Ullmann, Dag Solstad, Tomas Espedal, Hamsun, Knausgård og et par til. Mer enn et par til. Sendte forresten en e-post til Stig Aasvik (det kommer en ny bok) og fikk et hyggelig svar. Har begynt å lese litt nynorsk også. R. Hovland: Sveve over vatna.
Koffor er det slik at vi som kjem frå slike fitteplasser i Bygde-Norge har slik ein jævlig trong i oss til å skyte folk? sa Waglen
Jeg må finne meg en jobb der jeg kan tjene godt og gjøre lite. Få mer tid til det jeg drømmer om, eventuelt bare få mer tid til å drømme. Jeg vet, jeg vet, jeg drømmer mer enn jeg har godt av. Faen.
Skulle ønske... nei, skulle ikke ønske.
Det er typisk at jeg ser for meg noe konkret jeg skal skrive, så blir det noe helt annet, både ordene, innholdet og følelsen. Hvorfor er det slik?
Jeg vil egentlig bare være morsom – leve morsomt – fritt – ukomplisert. Det er bare jeg som kompliserer alt for meg selv, jeg vet det, stol på meg, jeg vet det. Spørsmålet er bare om jeg får gjort noe med det?
Det er like før jeg skriver noe stygt om en fyr jeg kjenner, men jeg stopper bare her, tar en slurk kaffe og hører mer på varmepumpen.