Vi sykler i samlet tropp, i sekken har jeg seks pils og en ullgenser. Vi er tre menn på hjul. Den fjerde venter på oss i sitt nye grindbygg. Det er en kjølig, men lys 1. mai kveld. Utgangspunktet mitt er dårlig, jeg har vært sur gammel gubbe hele dagen, ikke særlig feststemt, men er motvillig med.
Tre av oss kjenner hverandre godt nok til å kunne slappe av, men jeg vil ikke kalle oss for venner, selv om en av de sikkert hadde blitt fornærmet om de hadde lest dette. Den fjerde er et ubeskrevet blad. Singel, barnløs mann i 40-årene, forsker av virke, selvopptatt av person.
Han spør om hva vi synes om NRKs dekning av corona-krisen, mener vi de har vært kritiske nok mot myndighetenes håndtering? Jeg sier at jeg ikke mener noe som helst om det, først og fremst fordi jeg ikke har hatt tid til å reflektere over NRKs dekning og jeg følger den bare sporadisk.
Din single, urbane jævel, med for mye tid og ingenting å bruke den til, tenker jeg i mitt stille sinn.
Han forteller om forskningen på mediebruk blant innvandringskritiske og lavt utdannede menn, så går det over i en diskusjon om feminisme, jeg går inn i mine egne tanker. Hvor ble det av den gode samtalen?
På veien hjem sykler jeg fortere enn han. Rett før han dytter meg, sier han at jeg er flink til å sykle. Er vi på ungdomsskolen eller, tenker jeg, men sier ingenting, bare ler, jeg er full.
High five og farvel, håper jeg aldri ser deg igjen.
Vel hjemme sovner jeg på sofaen foran en HBO-serie om en politimann i Los Angeles, drømmer at jeg er i LA, at jeg er lett og ledig, glad og fornøyd, ikke sur gammel gubbe. Våkner i mitt eget liv, som er bedre enn å våkne i eget spy.
Hører på NRK Bok, om Terje Holtet Larsen sin siste roman. Tenker at jeg vil kjøpe den, særlig når programlederen sier at boken er “en intens flukt fra den sosialdemokratiserte snusfornuften”. Ja, takk.
Til kaffen setter jeg på et av mine nye yndlingsband, Konradsen. Saints and Sebastian Stories fra 2019. Ute ligger disen over vannet og fjellene er delvis skjult. Det er fint, for fjell har aldri interessert meg. I dag skal vi kjøre vekk herfra og selv om det bare er midlertidig er det deilig å vite at vi har en plan.
Jeg rekker en vaskemaskin før vi reiser.