Vet ikke om det var det spørsmålet (formulert som en retorisk kommentar, kanskje) om jeg kunne klare meg uten én bok én uke, eller om det var Bernhard Ellefsens anmeldelse i Morgenbladet, men jeg kommer ikke til å lese ut Terje Holtet Larsens “Oppskrittingen av et indre landskap”, selv om tittelen er fantastisk og noen av setningene også er det. Jeg har ikke konsentrasjon, jeg føler ikke glede, jeg holder ikke ut, det er annet som skal gjøres, annet som må ut.
Utdrag fra mitt yndlingsavsnitt fra boken, på side 57 (jeg kom bare til side 90):
Noe i stemmen hans, det kan ha vært klangen av en viss tilbakeholdenhet, fikk meg til å tenke at han fant det plagsomt å høre seg selv forklare hvem han var, hva han gjorde, hvor han kom fra, og så videre.
Har i stedet begynt på Asta Olivia Nordenhofs “Penge på lommen”.
Jeg købte en øl på et pizzaria og satte mig på en plads overfor slottet og drak den.
Ja, takk.
I går tok jeg på meg en skjorte og et slips og kjørte gjennom sentrum. Det tok 25 sekunder. Jeg er øltørst, jeg er by-tørst.
I dag har jeg hørt på Sondre Lerche sitt nye album, “Patience”, og det er godkjent.
Jeg skulle ha vært rockestjerne, foredragsholder, forfatter, skuespiller, radiostjerne, filmstjerne, kronikkskribent, samfunnsengasjert, moteløve, latte-elskende urbanist, selvopptatt og i hvert fall ikke helsepersonell.
I dag har jeg, i tillegg til disse ordene du her leser, skrevet 1600 ord, fordelt på to noveller det ikke blir noe av.
Skulle ønske jeg fant ut av alt, eller i det minste noe.