Ulydene i magen høres såvidt litt bedre enn hamringen til den autistiske nabogutten (KLOKKEN TI PÅ KVELDEN). Jeg forsøker å legge min yngste sønn, som burde ha sovnet for lengst, men det er varmt, han drakk dessuten en pepsi max uten lov, litt ymse rett og slett.
Joda, jeg løp 10km i dag også. Og i går. Uten musikk i går fordi noen hadde glemt å lade AirPodsene. Med musikk i dag, kjørte spillelisten New Music Denmark på Spotify. Danskene har peiling de.
Har jeg nevnt, hvordan jeg elsker danske kommaregler? Jeg tror, jeg har sagt det. Hvis, du skjønner?
Det er noe ubestemmelig over innstillingen min til morgendagen. Har et opplegg klart, men kunne godt ha forberedt meg litt bedre. Tror det går bra, men er preget av overtro.
I dag var jeg med min yngste sønn på såkalt prøveskole. Eller førskoledag, som det også heter. Der møtte jeg en mor som sa de merkeligste ting, blant annet fortalte hun hvordan hun måtte lyve til rektor på den forrige skolen for å få ekstra fridager til ungen. En gang var det spysyke, som egentlig var kode for slalåm i deilig vær. Hun fortalte om fartsboten hun hadde fått senest i går, at hun vurderte å ta 3 dager fengsel, gitt at hun fikk ta med seg jobb-pc. Hun mente hun har en spennende jobb. Jeg sluttet å lytte. Hun sa noe nedsettende om bygda, noe om at hun mente håndverkerne jobbet raskere her, når hun ba om det, fordi vi er på bygda. Jeg skal holde ungen min langt unna hennes barn. Det er i hvert fall min hemmelig, stinkende plan.
Når jeg løper 10km hver dag, trenger jeg ikke å lure på alt det andre. Om jeg er god nok (som far, menneske, ektemann, sjef ogsåvidere), om jeg er et godt eller dårlig menneske, om jeg har nok kunnskap, de riktige holdningene, hvorfor jeg ikke forstår meg på økonomi og hvorfor jeg aldri skriver en roman. I stedet kan jeg tenke på hvorfor jeg løper hver dag og om jeg klarer å holde det ut. Det er enklere på den måten.
Hold det enkelt.
Jeg tror vi må kunne si at det er sommer nå. Jeg forsøker å nyte hver dag – tror jeg.