Tusen takk

Naboen spør meg om jeg har fått noen nye aviser i det siste. Jeg blar gjennom kassettene i hodet, leter frem noe som kan forklare hva han sikter til. Det første jeg kommer på er en kommentar han hadde for noen måneder siden da han så det sto MB på postkassen min. Det er mulig jeg har nevnt det før, men historien er altså at han ser at jeg abonnerer på Morgenbladet (MB) og ønsker å formidle at det gjør han også. Dessuten abonnerer han på Dag og Tid. Denne siste avisen har jeg ikke hatt mye befatning med, men jeg begynte selv å abonnere på den samme dag han nevnte denne avisen for meg.

Han spør meg altså om jeg har fått noen nye aviser i det siste. Jeg kobler dette til MB-hendelsen og sier at joda, det har jeg. Han spør om det er lenge siden, hvorpå jeg svarer noe sånt som at det er en stund siden. Så forteller han at han har hatt en del problemer med e-post adressen sin og at han derfor var usikker på om avisen min var kommet frem. Han har altså kjøpt et gave-abonnement til meg. Jeg sier takk og joda, avisen den kommer den, men jeg unnlater å nevne at jeg startet abonnement helt på eget initiativ for en god stund siden.

Og slik er det at jeg havner i en situasjon der jeg står i takknemlighetsgjeld til en nabo for en gave jeg aldri fikk.