Tullete intro
Jeg abonnerer på et stillingssøk på Finn. Sier man Finn eller Finn.no?
Jeg abonnerer på et stillingssøk på Finn.no
Er det punktum etter dot NO?
Ikkje enno.
Nu. Nå. Now. Not tomorrow.
Stillingene er ramset opp nedover e-posten. Av en eller annen grunn er det mange treff på BPA-assistent, som jeg ikke forbinder med ledelse.
Ledelse er søkeordet.
Trist
Leder for føreravdelingen i Sporveien T-banen AS i Oslo dukker opp. Jeg ser for meg at jeg søker jobben og får den. At jeg jobber med mange norsk-pakistanere som kaller meg potet og som synes jeg lukter vanilje. At jeg hver dag tar på meg en brun ransel på vei til jobb, for det er liksom en del av arbeidsuniformen. At jeg flytter til Veitvet og at alt går til helvete.
Jeg blir veldig trist på søndager, nesten uansett. Da hjelper det ikke å plutselig se for seg et Oslo-øst liv fra 80-tallet.
Om å vite
Ungene ser på YouTube. Det er støtt og stadig reklamepauser. Jeg forteller dem at Kattegutt tjener penger på reklamene. De forteller meg at han heter Kattekryp. Jeg googler ham og får treff på “musical artist”. Ungene skjønner ikke hvorfor han skal tjene penger på reklame. Kan ikke YouTube betale ham? Jeg forteller dem det jeg vet om YouTube, om at det koster penger å drive en virksomhet og at det er mye barn ikke vet. Jeg går og setter meg for å lese i avisen. Da roper han yngste: Det er mye de voksne ikke vet også!
Hvis jeg stolte mer på meg selv hadde jeg sagt opp jobben i dag. Bare sittet og lest og skrevet. Takk for det du skrev, skrev mer!
Hvis jeg stolte mer på meg selv hadde jeg vært en annen.
Anekdote eller noe
Vi har fått nye naboer. Jeg snakket med de oppe i veien her i går. Et ektepar med tre barn, et tvillingpar og en gutt som er like gammel som vår yngste. Da mannen oppdaget MB på postkassen min laget han et poeng ut av at han også abonnerer på Morgenbladet. Han fortalte at han dessuten prøvde ut Dag og Tid, men at han ved en feiltagelse hadde fått Dagen i postkassen. Han humret litt av dette. De hadde mange kasser i huset sitt, ettersom de bare har bodd her i to uker. Han lurte på mange ting om lekeplassen og grendalaget. Jeg svarte etter beste evne og forsøkte å skjule at jeg er leder i grendalaget. Vi snakket om utsikten og jeg jattet med. Mye fint å se her, sa jeg. Mye som skjer. Inni meg døde jeg for hvert ytrede ord. Det er vel ikke lenge til jeg må invitere de inn til kaffe. Da kan vi snakke om alt som ikke er sant.
Inte du
De første to koppene kaffe en søndags morgen er helt ok. Nå skal jeg lure ungene ut i tåken, de må jo lufte seg. Så skal jeg montere en kattedør. Deretter skal jeg vaske klær og kanskje ro på romaskinen min. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive brev til noen, til onkelen min kanskje – og få et bittert svar.
Nei, jeg vet ikke. Jeg trenger en redaktør som kan slette søppelet. Skille klinten fra hveten.
Vem vet inte jag.
Bildet
Jeg har tatt noen fine bilder med kameraet på den nye mobilen min. Jeg har to kamera uten mobilfunksjon, men det ene er ment for byer og jeg er aldri i byer. På Fineart(.no) har de et Albert Watson fotografi av Jack Nicholson til 130.000 kroner.
Jeg tror ingen ville ha kjøpt mine bilder, men dette er et av de.
