The Jaws Log; usikker på hvor jeg hører om den, men jeg leser vel om den et sted, kjøper den, trakter kaffe, begynner å lese, får idéer, vet ikke om det er boken, livet eller kaffen. Jeg får assosiasjoner og må skrive noe ned i en Chatbot for å sjekke om det finnes løsninger for situasjonen på jobb. Fortsatt samtalen med “sjefen” surrende i hodet. I går tok jeg bilder med mitt nye kamera, men alle bildene er forsvunnet, det var bare øyeblikksbilder, siden jeg innbilte meg at kamera hadde et internt minne. Den gang ei. Kun et bufferminne som viser siste bilde tatt. For hvert bilde du tar, forsvinner det forrige. Resultat: ingen bilder etter 130 flotte forsøk i fint vær i familieselskap. Viktig lærdom. Sikkert. Jeg leser videre og kommer på at jeg må vaske klær, at jeg snart må pakke, at kommende uke blir travel, lange dager, med jobb og avtaler på ettermiddag, før jeg plutselig skal reise, først til hovedstaden, så hjem igjen, for så å reise til “Syden”, og jeg tenker på alle kredittkortene og jeg har samtalen surrende i hodet. Katastrofetankene noe dempet, men fortsatt delvis til stede. Jeg sjekker resultat på en eksamen, men den har ikke kommet, og jeg har bange anelser, og er ambivalent hva gjelder viktigheten av det hele. Hele den utdanningen på fire år er som treet i skogen som faller uten vitner til stede. Timene går. Nytt selskap venter. Jeg tenker på Stig Aasvik for ørtende gang. Kommer det noe snart? Faen for noe tøys dette er.