Sommer, høst og så videre

Kanskje var det i fjor – eller året før – at jeg la fra meg Pedro Carmona-Alvarez' bok med den herlige tittelen Og været skiftet og det ble sommer og så videre. Jeg tar den ned fra bokhyllen og ser at bokmerket ligger på side 94. Det hadde vært fristende å sitere noe fra boken, for å liksom vise at jeg husker noe av den, men jeg husker ingenting annet enn at jeg liker tittelen og jeg tenker at jeg skal lese den på et senere tidspunkt.

Tilbake i huset (hjemme) etter sommerferie pakker jeg ut av bagen. Jeg legger merke til at jeg har pakket flere klær enn jeg hadde bruk for, blant annet bukser (for så vidt et godt tegn) og et par gensere. I tillegg har jeg pakket for mange bøker. Jeg har bare rukket å lese ferdig én bok i sommer (Shuggie Bain av Douglas Stuart), men har påbegynt et par stykker, blant annet Solaris i ny oversettelse og Bill Gates' anbefaling, Numbers don't lie av Vaclav Smil.

Tilbake på stedet der vi bor tømmes jeg raskt for inspirasjon og glede. Det er selvpåført lidelse, ja, men likefullt tilstede i en eller annen form. Jeg tar meg selv i å savne byene jeg har besøkt i sommer (Oslo, Kristiansand, Gøteborg, Oslo, Oslo, Oslo). Jeg savner Oslo, tenker jeg, føler jeg, mener jeg.

Jeg løper min daglige mil (og forlater min skyld...)

Jeg løper min daglige mil med et smil.

Jeg løper 10 kilometer hver dag. Jeg har snart gjort det i hundre dager. Hva som skjer etter hundre dager vet jeg ikke.

Jeg har lyst til å skrive noe om den siste Nicolas Cage-filmen, Pig. Jeg likte den. Jeg har lyst til å skrive noe om Jodie Foster-filmen, Contact, fra 1997. Den føles fremdeles relevant. Jeg har lyst til å skrive noe. Jeg har lyst til å skrive.

Det er krevende å være midt i livet og føle at man ikke får til det man vil. Det blir ikke lettere av at det – fra utsiden – kan se ut som at alt er i sin skjønneste orden.

Det er et par ubesvarte e-post jeg må svare ut. På privaten, altså. Det er ennå noen dager igjen før jeg skal tilbake på jobb. Jeg vurderer å søke et par jobber, mest for å skape litt spenning i hverdagen. At jeg er rastløs er en underdrivelse.