Menneskenes ord drukner på nettet. Er det egentlig Internett det heter nå for tiden? Eller er det new public hvafornoe? The millenial pause er såvidt jeg forstår det ene sekundet (noen ganger to sekundet) de som er født mellom 1981 og 1996 bruker som pustepause før de begynner å snakke i et videoklipp i sosiale medier. Gen Z redigerer bort denne pausen. De har ikke tid.
Tid til hva? Å vente på distraksjonen?
Jeg går fra huset, i snøen, og ned til jernbanen. I dag skal jeg ta toget. På veien hører jeg tankene mine. Det er et par dilemma og noen enkeltstående ord og setninger, liksom løsrevet fra en hver sammenheng. Jeg vet ikke hvor jeg skal med disse tankene eller hva de vil med meg. Jeg puster, men peser ikke. Jeg liker ikke toget, jeg foretrekker bil, men nå har jeg bestemt meg for å lese Maja Lunde. Bienes historie. Det er da i det minste noe. Lesebrillene har jeg pakket ned i sekken sammen med boken.
Toget er forsinket. Jeg plukker opp mobilen og delvis tømmer meg for ord før toget begynner å rulle inn i tuneller og jeg er helt utenfor dekning.
Søk dekning!