Mamma likte Julio Iglesias og Neil Diamond. Det vitner i hvert fall de nedarvede vinylplatene om. Det er flere, men disse var nok noen av de viktigste.
Jeg setter meg ned for å skrive ned noen tanker. Jeg blir hjemme. På Politisk Kvarter snakker helseministeren om Helsepersonellkommisjonen. Jeg kan ikke si at jeg hørte henne si noe om tillitsreformen. Jeg vil skrive noe om det, men ikke her, og ikke nå.
Jeg er frisk (såvidt jeg vet) og jeg er ikke i krig. Jeg lever i fred. Jeg tjener mye penger, men bruker mer.
Jeg gruer meg til noe, vet ikke hva. Kanskje til i ettermiddag. Det er foreløpig mørkt. Jeg har satt på en plate av Julio Iglesias. A Flor De Piel.
Jeg må på do. Jeg drikker kaffe. Alle setninger starter med “Jeg”.
Snart Oslo.
Jeg tenker at jeg må, men ikke vil, søke på jobb.
Jeg skulle si noe mer, men jeg orker faen ikke.