(Lisa Loeb – Stay (I missed you))
Ok, hør, jeg har mitt liv, ikke Ben Stillers liv liksom. Hør, jeg er ikke B.E., jeg er meg. Trenger jeg tyggis, kaffe, eller annen type stimuli for å komme meg gjennom dagene? Ja, kanskje det. Tenker jeg tanker som at jeg lurer på hvordan andre voksne er voksne; gjør de som meg? Hva gjør jeg? Kommer meg gjennom dagene. Prøver å finne ut av det hele. Jeg skal dø med mine hemmeligheter. Det må ikke være slik, men det kan være slik. Ingen fasit. Naturligvis ikke. Kanskje har jeg kastet bort de to siste døgnene, men jeg har i det minste jogget. I et skap finner jeg en over tyve år gammel notisbok. Jeg har skrevet “Kjære pappa, jeg jogget i dag. Jeg tror jeg gjorde det for deg.”
Jeg jogget i dag. Jeg jogget i går. Og dagen før der. Sist jeg snakket med pappa fortalte jeg ham at jeg jogger. Og at jeg skulle skrive en bok.
(U2 – All I want is you)
Jeg trodde det skulle gi mening å kaste søppel på dynga. Jeg skriver dynga, ok? Jeg trodde å kvitte meg med litt søppel skulle “make my day”. Faen as, hva er det sitatet fra Cool Runnings?
Sanka you dead? Ya, mon.
Nei, ikke den, men den er bra.
A gold medal is a wonderful thing. But if you're not enough without one, you'll never be enough with one.
Ja, den.
Hvor er M for tiden? Han svarer ikke. Han ringer ikke. Jeg ringer ikke. Jeg sender ikke meldinger. Jeg har gode minner. Savner. Savner for eksempel, og fordi: hvorfor ikke. Sånne ting.
Dette er bare ræl, men jeg har behov for å ræle. Er det mulig å hate et sted? Jeg vil bare være et godt menneske, ok? For meg, for alle, for deg, for meg. Jeg vil ikke at det skal være sant at 2005 er 19 år siden. At 1999 er lenger siden. At 2024 er det siste. Det aller siste. Det kan ikke være det aller siste.
Noe om gulfkrigen. Noe om Ukraina. Noe om Senegal, eller Sierra Games, eller et sted der sulten herjer. Hva med Palestina, polio, The Police, Platekompaniet. Hva faen.
Gitarsolo, ok?
På gravsteinen: Det var alt.