Kommer hjem. Laster opp bilder (mobilen gjør det automatisk). Åpner en øl (jeg gjør det automatisk). Setter på en podcast. Så et album jeg får anbefalt via en e-post. Finner et bilde av en tankbåt som heter Aasvik på Twitter. Vurderer å sende en e-post til Stig. Gjør ikke det. Tar av meg capsen. Bare skriver uten opphold for å se hvor jeg er på vei hen. Charlotte sier hun vil lese, men jeg kan ikke ha lesere, da trenger jeg filter, jeg vil ikke ha filter. Skriver plutselig Charlotte, i stedet for kona mi, i stedet for hun jeg bor sammen med, i stedet for å skrive at jeg er gift, og så tenker jeg at jeg må slette det, for hvis noen googler og finner ut av dette, så vet de plutselig hvem jeg er, og jeg vil ikke være noen, det vil si jeg vil ikke at noen skal tro de vet hvem jeg er, eller tro de vet noe om meg, og det har jeg sagt utallige ganger.
Det gjør vondt i pekefingeren på høyre hånd fordi jeg har klippet neglen for kort. Jeg trykker på punktum med den fingeren. Hvert punktum gjør vondt. Skjønner du? Helt bokstavelig!
Peroni. Det liker jo Aasvik også. Nå må han gi seg. Eller jeg må. Gi meg.
Det ligger tre bøker på bordet her som jeg må lese. Penge på lommen. Leiegården. How to be a stoic. Pluss den siste til Aasvik på Kindlen.
Og to til: Je Sus. Å skrive.
Gleder meg til den siste. Er ikke så tørst lenger nå. Avslutter. Punktum. AU!