Klokken 19.30 holder kongen sin tale. Pappa ringer, eller jeg ringer pappa, og han spør meg hva det heter det studiet. Han har lest noe om at konen til statsministeren har gått på det samme. Det er, som vanlig, noe han har sluttet å følge med på, men jeg husker, som vanlig, ikke hva det er. Han sier det i hvert fall, i telefonen: Det har jeg sluttet å følge med på. Så ler han litt.

Det snødde i natt.

At trening er godt for kropp og sjel er like banalt som det er sant. Som å si at du må huske å puste (og det sier jeg ofte, både til meg selv og til ungene). Banalitet er et tema som kan utforskes til neste år.

Neste år – som nærmer seg. Og jeg har allerede hørt på Death Cab for Cutie. The New Year. Lenge har jeg ønsket meg en radio på kjøkkenet. Så sier kona at jeg kan ta opp Alexaen fra treningsrommet. En liten Echo Dot. Den har falt i gulvet noen ganger, og det er så lenge siden jeg brukte den at den ikke lenger er koblet til Spotify. Da jeg skulle lage middag i går, ba jeg den spille John Williams, og den fant en obskur “radio”-kanal via Amazon, som spilte noe fra Indiana Jones, i tillegg til Mission Impossible på repeat. En kort, gammel variant. Det er uansett ikke John Williams. Etter å ha kjørt eldstemann til en ad hoc fotballtrening, kom jeg inn på kjøkkenet og der sto kona og hørte på Goo Goo Dolls live, fra en “radio”-kanal som åpenbart bare spilte Goo Goo Dolls live. Det fikk meg til å tenke på onkel H, og da han i 1985 bodde i Los Angeles. Han fortalte om en radiokanal som spilte Michael Jackson døgnet rundt. Når det gjelder amerikanske radiokanaler skulle jeg ønske jeg fikk tilgang på SiriusXM, så kunne jeg høre (og kanskje se) på Howard Stern. Wikipedia-artikkelen om SiriusXM er spart til senere.

I bilen i dag tenkte jeg på Michael Jackson-samlingen. Alle cd-singlene. At hver single representerer en aldri så liten historie, og at jeg kunne skrive ned historiene og dele bilder av – og informasjon om – cd-singlene. 90-tallet er jo back in business. Nok en idé. Uforløst (enn så lenge).

Jeg tenkte også på nyttårsforsetter, som at jeg vil bestemme meg for å ringe folk på bursdager og merkedager (ikke navnedager, men typ morsdag, farsdag og sånn). Andre nyttårsforsetter som kan passe handler om trening, jobb, musikk og ymse.

I 2026 vil jeg høre mer på Invincible-albumet til Michael Jackson. La oss si 40 ganger. Førti gjennomlyttinger. Og jeg vil høre alle Lenny Kravitz-albumene (minst to gjennomlyttinger per album).

I 2026 vil jeg se flere av filmene i samlingen min.

I 2026 vil jeg løpe hver dag. Igjen. Kanskje ikke nødvendigvis 10km hver dag (som sist), men minimum 5km. Jeg merker at planen er svakt formulert og dermed usikker. Det er ikke bra.

I 2026 kommer jeg ikke til å skrive en roman. Jeg kommer heller ikke til å slutte å shoppe eller spise sjokolade.

I 2026 søker jeg kanskje en ny jobb.

Det var flere tanker om nyttårsforsett, men jeg husker ikke helt. Hva med bøkene? Må jeg klare å lese minst 20 bøker i 2026 også? Jeg kommer (selvsagt) til å lese det som kommer fra Stig Aasviks hånd (om noe), og så må jeg gjøre meg ferdig med Knausgård.

Vi skal feire nyttår i kveld med venner. Vi skal spise kalkun, drikke øl og spise kake. Jeg har kjøpt litt fyrverkeri også. Det er greit å skrive ned, så jeg husker det.

Jeg tror jeg velger å komme tilbake til bedre formulerte nyttårsforsetter etter hvert.

So this is the new year And I don't feel any different The clanking of crystal Explosions off in the distance In the distance

So this is the new year And I have no resolutions Or self-assigned penance For problems with easy solutions

Death Cab for Cutie, The New Year (2003)