Kings of Convenience slipper nytt album 18. juni. Platekompaniet spør om jeg vil kjøpe det på CD. Jeg har ikke cd-spiller i bilen, som er stedet jeg hører mest musikk, men jeg er stolt eier av et Denon-anlegg, som dessverre mangler en sub. Hver gang jeg tenker at jeg skal kjøpe sub til anlegget, tenker jeg på alt det andre jeg trenger/ønsker meg, som for eksempel en Omega-klokke. Jeg ender nok opp med å streame albumet.
Jeg var mye yngre enn jeg er nå da Kings of Convenience slapp sitt første album. Jeg drømte meg vekk i musikken deres, jeg var ung og alt var mulig. Det er mindre mulig nå, men likefullt fremkaller musikken drømmer. Ikke sånne konkrete drømmer, men mer følelsen av en drøm, som også er deilig.
Jeg kan huske jeg så Kings of Convenience live i Molde en gang. Erlend Øye hadde nettopp kommet fra en reise i Sør-Amerika og var blitt matforgiftet. Han måtte gå av scenen mellom hver låt for å spy. Nå har jeg lest at han veksler mellom å bo på Sicilia og i Norge. Det høres nesten for godt ut til å være sant, men jeg mistenker at det er sant.
Hvis jeg bodde på Sicilia med utsikt over blått hav og tilgang på deilige røde viner og gode joggeruter, ville jeg nok ha holdt på med musikk jeg også. Og romaner.