Jeg vil ikke skrive om humøret mitt, selv om det føles at det nærmest er på topp. Jeg vil skrive at jeg har bestemt meg for å skrive, men at jeg først må lese ferdig en bok jeg holder på med. Det fascinerer meg at jeg finner meg selv i bøkene til Stig Aasvik, og nå også i bøkene til Terje Holtet Larsen. Er jeg en litterær karakter? På sett og vis er jeg jo det, men jeg er også (et sted der inne) et fullblods menneske. Sjel. Hjerte. Kropp.
I kveld vil jeg jogge med musikk i ørene.
Ikke mer Papirhuset på Netflix. Det er tilstrekkelig å se de to første sesongene, stol på meg.
Noe må man jo bestemme seg for.
Jeg savner sårt en horisont. Tolk det som du vil. I går så jeg for meg at boken kunne starte med noe så konkret som at jeg-personen har vært på do. I dag har jeg vært på do to ganger, kunne det stå. Det blir ikke mindre spennende enn det, og jeg tar meg i å tenke på Jon Øistein Flink. Het han Jon Øystein eller Jon Øistein? Jeg orker ikke å Google. Han googler seg selv. Det vet jeg.
Skulle ønske det var kommentarfelt her, selv om det blir for vulgært. Kanskje en gjestebok der jeg kunne meg selv oppmuntringer?
I dag har jeg drukket fire kopper kaffe.