Jeg vet ikke hvor jeg skal sitte, jeg vet ikke hvordan jeg skal sitte. Jeg tør ikke høre på opptakene fra diktafonen. Hun sier jeg er en egoist. Nei, hun sier: da er du egoist. Som et svar på noe jeg sa. Hva var det jeg sa? På vei til do kommer jeg i snakk med en kollega i gangen. I ferien var han på ferie med sin far. Hvor, spør jeg. På fjellet, svarer han. Jeg må veldig på do. Hun sier jeg er en egoist fordi jeg ikke spurte om hvilket fjell. Jeg spurte ikke om hvilket fjell fordi jeg ikke bryr meg om fjell. Nettopp, sier hun. I bilen på vei hjem fra jobb tenker jeg på Oslo, at jeg er en urbanist og at jeg hører hjemme i Oslo, ingen andre norske byer, bare Oslo. At jeg kan rendyrke det hvis jeg vil. Noen gjør det. Jeg gjør det ikke. Jeg kan gjøre det. Hvis jeg vil. Jeg er fri. Frihet. Jeg hører en Shaolin munk fortelle om frihet. At det er noe annet enn hva jeg tror det er. Inspirerende, tenker jeg mens jeg lytter, før jeg kommer hjem og ikke lenger tenker at det er inspirerende. Solen skinner. Solen skinner ikke. Regnet faller. Høsten kommer. Med høsten kommer bøkene. De bestilles, og jeg tenker at jeg må skrive om avhengigheten min. Av bøker, ja, kanskje, men kanskje mer: bestillingsavhengighet. Hun sier hun vil kjøpe en lampe. Jeg ser den koster tolv tusen kroner. Jeg har nettopp bestilt et maleri til tolv tusen kroner fordi jeg har lovet det. Ikke fordi jeg skal henge det opp. Ikke fordi det er en investering, men fordi jeg ved et innfall lovet å kjøpe maleriet hvis det kom til salgs. Det er til salgs, men ikke på salg. Jeg blir hjemme i dag fordi jeg ikke orker mer. Jeg blir sur av å være hjemme. Jeg skriver bare sur. Sur. Sur. Jeg skriver bare surr. Surr surr. Jeg blir ikke gal, men jeg går lei. Denne virkeligheten omslutter meg, og jeg er ikke her frivillig, men heller ikke på tvang. Ifølg Shaolin-munken er det åtte milliarder forventninger i verden. Det ville være rart om verden skulle ta høyde for alle disse forventningene, sier han. Vi må stålsette oss. Det er en viss mulighet for at verden ikke er klar for deg, men at det er du som må gjøre deg klar for verden. Lykke til!