Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Tankene og ordene som vil ut. Omringet av folk. Fristende å sende noen dømmende betraktninger til utenforstående, men det skjer ikke. Ikke ennå. Korttidshukommelse? Er det ett år eller mer? Altså, sommerferien kommer hvert eneste år med de samme utfordringene. Samtidig opplever jeg et snev av mestring. Jeg puster og jeg holder tilbake. Jeg smiler og jeg roer meg ned. Får det til på utsiden. Det skorter derimot på innsiden.
Stig Aasvik har en ny utgivelse på trappene i august. Jeg sender ham en e-post som jeg også gjorde en gang tidligere (to tre år siden?). Jeg får sporenstreks svar. Han setter pris på det. Gøy! Jeg går videre inn i sommeren.
For tidlig ferie innebærer både rastløshet og usikkerhet rundt forventninger på jobb. Jeg balanserer, men balanserer jeg godt nok? Får jeg noensinne vite det?
Filmer jeg gleder meg til: Toy Story 5, Heat 2, The Odyssey, nye Spider-Man.
Bøker jeg gleder meg til å lese: Radiotaushet (Stig Aasvik).
Og så er jeg nysgjerrig på Finn Iunker sin roman: Romanse. I anmeldelsen i Klassekampen (Bokmagasinet) trekker de frem et utdrag:
Jeg vil ikke si at Lina hadde lyst, pistrete hår. Jeg vil bare si at det falt meg naturlig å slå opp hva 'pistrete' betyr.
Som bare minner meg om Chuck Palahniuk i Choke:
Hero” isn't the right word, but it's the first word that comes to mind.
Med besøk i sommerhuset sammen med en ny familie setter i gang bevegelser. Projeksjoner eller fantasier. Asynkronitet og utfordrende kommunikasjon. Men det er kjekt for ungene. Og jeg drømmer meg vekk.
Det er, som alltid, mye mer jeg vil si, men det skjer ikke. Ikke nå.