Jeg tar en personlighetstest fordi jeg blir bedt om det. Å rangere de ulike påstandene oppleves som å gå i blinde. Er det fordi jeg mangler kjerne, som Sverre Bjertnæs skriver om, eller er det fordi jeg ikke tror på disse testene? Det konstante behovet for å nyansere alt, utbrodere. Umulig i en slik besvarelse.
Tidligere i dag var planen å ta en telefon til hodejegerbyrået og si min mening. De lovte å komme med en rask tilbakemelding, men jeg hørte ikke fra de på én uke. Det var bare ren flaks som førte til at hodejegerne kom meg i forkjøpet. De var interessert i en videre prosess. Noen raske avklaringer knyttet til lønn og oppsigelsestider. Deretter fulgte en e-post med en lenke til personlighetstesten.
Dette er en slik situasjon der det er noe å vinne, men ikke alt å vinne. Jeg har ikke noe å tape heller. Derav svarene. I blinde.
Trives jeg med andre mennesker eller holder jeg meg til etablerte arbeidsmetoder? Ingen av delene, spør du meg. Det kommer an på. Og så videre.
Til tross for pandemi skal jeg på vinterferie. Jeg drømmer om å lese, men jeg mistenker vi bare skal stå på ski. Her vi bor har snøen smeltet og det er vår i luften. Hvorfor vi oppsøker full vinter på fjellet av fri vilje er jeg høyst usikker på.
Jeg gleder meg til mer vår og sommer. Virkelig!
Før testen startet ble jeg anmodet om å svare det første som falt meg inn, ikke bli sittende å nøle. Etter 40% fullført test kom det opp et varsel om at jeg svarte litt vel fort og at jeg ikke ble målt på tid. Var det en test?
Jeg har snart lest ut boken til Sverre Bjertnæs. I går kjøpte jeg et maleri på auksjon.
I dag leste jeg i avisen at Daft Punk gir seg. Jeg rodde 10,000 meter på romaskinen min til ære for deres 10,000hz.
Nå er jeg bare veldig sulten og veldig trøtt.