Jeg setter meg ned. Jeg hoster. Jeg sitter på stolen. Jeg gjør det enkelt. Jeg har ikke skrevet noe på lenge. Jeg har ikke trent på lenge heller. Jeg liker ikke at alle setningene begynner med jeg, men hva skal jeg gjøre. Her er bare jeg.
Jeg puster. Jeg er litt syk, ikke feber, men hoste, tett. Jeg var i et annet humør tidligere i dag. Jeg vet ikke hva nå. Jeg må slette programmer fra Macen. Det er ikke lagringsplass igjen. En gang lastet jeg ned Mylio, et program for organisering av bildebiblioteket, men alle bildene mine er i skyen og det ble bare mye rot. Jeg vurderer å slette hele programmet og alle filene som jeg har lagret på to harddisker i tillegg til harddisken på Macen. Jeg kan laste ned hele biblioteket mitt fra Google Photos senere. Før de kræsjer. Før de blir hacket.
Viktor spurte meg om hva jeg ville bli da jeg var liten. Altså, når jeg ble stor. Ja, du skjønner. Jeg sa: forfatter. Ikke noe mer? lurte han på. Jeg kom ikke på noe, men sa advokat.
Jeg studerer gestaltterapi. Hvorfor det egentlig? Det gir ikke nødvendigvis mening, men det føles godt. Jeg blir roligere av det. Noen ganger er det sånn at noe som betyr mye også kan bety lite. Det gir ikke mening det heller.
Jeg er takknemlig håper jeg.
Jeg er tom.