Jeg må snart begynne å skrive dagbok, Stoiker som jeg er.
Det var mens jeg lå ved siden av min yngste, i går kveld, at jeg tenkte på alt jeg skulle skrive. Først var det lydene fra oppvaskmaskinen, vann som ble pumpet inn i maskinen, kapselen som ble utløst med en liten eksplosjon der inne og kastet ut i universet på innsiden av maskinen, og den stadige duringen. Dette var noen av lydene. Utenfor vinduet kunne jeg høre fugler som kvitret. Min eldste mener at det er bokfink vi hører der ute, han forsøker å plystre den samme lyden, men sliter med teknikken. Det er mest sannsynlig kjøttmeis vi hører. Uansett, jeg lå der og tenkte på alt jeg skulle skrive, jeg ville finne min indre stemme, bruke den for alt den er verdt, og skrive det ut.
Det ble ikke tid. Ungene sovnet og vi så på TV. Det finnes tv-serier for alt nå om dagen, det er kanskje ikke så nytt.
På jobb fant jeg tid til å skrive ned noen raske tanker, og det som er litt rart er at jeg bare får lyst til å skrive mer.
Nå gleder jeg meg til fortsettelsen.