Jeg kommer plutselig på drømmen mens jeg sitter og leser. Å lese gir meg ro – og åpenbart akkurat nok ro til at drømmene dukker opp igjen.
Det jeg leser er Sverre Bjertnæs' essaysamling “Mine bilder”. Han forteller om da han første gang så Munchs maleri av solen i universitetets aula i Oslo. At det var så åpenbart å male solen. Denne tanken spinner videre i meg og jeg kommer på åpningen til Finn Alnæs' Koloss, om solen. Det er da nattens drøm dukker opp igjen i meg. Jeg skulle velge fem forfattere og presentere de for andre 'likesinnede', hvem de nå enn var. Det var som et slags seminar. Jeg hadde ikke fulgt med, bare tatt det for gitt at det skulle være lett, først å velge ut forfatterne, så si noe om de. Etter hvert som jeg jobbet frem listen min viste det seg at jeg egentlig skulle ha drøftet listen med mine 'likesinnede' (elever?) i et grupperom, men jeg var ikke der, jeg aner ikke hvor jeg hadde vært. Jeg mistenker at jeg hadde vært et annet sted og ligget med en jente (i drømmen altså) i stedet for å følge med. Da jeg kom tilbake til gruppen hadde jeg valgt Finn Alnæs, Per Petterson, Dag Solstad, Knut Hamsun og én til. Kanskje Stig Aasvik eller Tomas Espedal. Jeg tror jeg ville ha ersattet Hamsun med Espedal. Jeg vet ikke.
Å lese gir meg ro. Jeg ser gjennom bokhyllen og spør meg selv om jeg har lest alle disse bøkene. Jeg tenker på Good Will Hunting.
Sean: Do you like books? Will: Yeah. Sean: [points to wall] Did you read any of these books? Will: I don't know. Sean: [points to shelf] How about any of these books? Will: Probably not. Sean: What about the ones on the top shelf? You read those? Will: [looks] Yeah, I read those. Sean: Good for you. What do you think about 'em? Will: Hey, I'm not here for a fuckin' book report. They're your books. Why don't you read them? Sean: I did. I had to. Will: Must've taken you a long time. Sean: Yeah, it did
Har jeg lest Jan Grues Jeg lever et liv som ligner deres (ja), Tara Westovers Noe tapt og noe vunnet (nei), Kazuo Ishiguros Never Let Me Go (nei, men jeg så filmen), Markus Midrés Biografi over ulevde dager (ja), John O'Farells The Man Who Forgot His Wife (nei), Wilhelm Reichs The Mass Psychology of Fascism (litt), Jo Nesbøs Tørst (ja), a.m. homes' this book will save your life (nei), Vidar Sundstøls Hullet han krøp ut av (ja), Desmond Harris' Manwatching (ja, mange ganger), Jan Kjærstads Berge (nei), Lars Myttings Hel ved (nei), Per Fugellis Per dør (nei), Mathias Faldbakkens The Hills (nei), Axel Jensens Line (ja), Nikolaj Frobenius' Teori og praksis (ja, jeg likte den), Erlend Loes Tatt av kvinnen (ja, jeg elsket den – og avsnitt 300), Jan Kjærstads Jeg er brødrene Walker (nei).
Det slår meg at jeg ikke leser Jan Kjærstad. Jeg har bøkene hans. Jeg har til og med vært på skrivekurs med ham. Men å lese ham? Nei.
Jeg drikker kaffe, jeg ser ut av vinduet, jeg kjenner på fingrene som treffer tastaturet; kort sagt: det vanlige.
Det er mye jeg savner og det er mange jeg savner, men jeg får ikke lov til å si at jeg ikke har det bra. Jeg er veldig heldig.
Flaks for meg.