Jeg kan ikke skylde på klesvask og oppvask eller husarbeid generelt for at jeg ikke skriver bøker. Registrerer at Stig Aasvik gjør mye husarbeid, men han har hjemmekontor når han har jobb, og ofte ikke jobb, annet enn å skrive. I den siste boken shopper han jævlig mye. Han tror han er deprimert. Jeg tror ikke han vet hva depresjon er. Han går til psykolog.
Jeg kan ikke gå til psykolog. Jeg kjenner for mange psykologer til å kunne ha respekt for de. Det viser seg nemlig at de bare er mennesker. Noen av dem synes det er slitsomt å møte mange pasienter på samme dag. Andre er veldig opptatt av selvivaretagelse. Lykke til.
Jeg kan ikke skrive, ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke har noe å fortelle. Nå viser det seg at det ikke har mye å si at man ikke har noe å fortelle. Man kan skrive om ingenting, men jeg er livredd for at Jan Kjærstad skal hate meg.
Min nemesis er omtalt i den siste boken til Stig Aasvik. Det er for jævlig. Sender melding til Magnus. Han svarer: nemesiser er kjipeog: dagens visdom fra min side.
Å kjenne seg igjen i det Stig Aasvik skriver er plagsomt. Det er også irriterende at han har stjålet det som kunne være min business-modell, nemlig å skrive om ingenting. Skjønt, han har vel stjålet den businessmodellen av noen andre igjen. Han liker Espedal og Knausgård. Jeg liker Espedal og Aasvik. Ikke Knausgård.
Gleder meg til å drikke kaffe før alle står opp. Problem: barna har allerede stått opp.
Langfredag. Skal prøve å ha det fint. Stå på ski. Like det. Fake it 'till you make it. Genialt å være gift, ha barn – og ikke mestre det. Tenk å ikke klare å ha påskeferie. Tviler på at jeg er helt alene om det, men likevel: tenk det!
Det vanskeligste i livet mitt er at jeg ikke med hånden på hjertet kan si at jeg trives i min egen kropp, min egen sjel, mine egne tanker. Jeg kan ikke hånden med hjertet si at jeg trives der jeg bor. Jeg kan ikke si det høyt heller. Jeg er redd for hva folk vil tro, både det verste de kan tro – og det beste.
Jeg er for god for dette stedet. Jeg må virkelig vekk. Til en by.
Tenk hvis jeg flytter til hovedstaden – og hater det.
Påsken er sikkert en god tid for tankevirksomhet, særlig den negative, destruktive typen. Hvert år må jeg google for å finne ut hva som egentlig skjedde i påsken. At det har med Jesus å gjøre er det ingen tvil om.
Jeg har kjøpt en bok av Geir Gulliksen. Den heter Je Sus. Jeg leser Stig Aasvik. Snart ferdig. Har kjøpt en bok av Thure Erik Lund. Leilighetsgården eller noe sånt, jeg husker ikke. Har nok lesestoff med meg. Samtidslitteratur.
Anders lager en nettside om åpne metoder (forskning). Vi kommuniserer over Messenger. Han leser ikke samtidslitteratur, men han liker Salman Rushdie. Han har introdusert meg for bøker som The Kite Runner, Mesteren og Margarita, og har anbefalt Rusdhie i mange år. Jeg har ikke kommet i gang med sistnevnte.
Med Magnus sender jeg tekstmeldinger. Med Anders går det på chat i Messenger. Innimellom får jeg en tekstmelding fra Ben. Jeg ringer ingen. Onkelen min ringte i går. Jeg svarte ikke. Han sendte en melding på Messenger. Han tror det ville ha vært interessant å snakke med meg. Mon det.
Kaffen er ferdig. Jeg drikker den. Ungene ser på Pingu. Ute er det mer snø enn på Pingu. Fy faen. Og solen skinner. Jeg fryser likevel.
Nok.