Jeg innser jo nå at jeg ikke har funnet meningen med livet.

Jeg innser nå at jeg ikke ennå har funnet meningen med livet.

Jeg innser at jeg ikke har funnet meningen med livet.

Jeg har ikke funnet meningen med livet.

***

Skrivebordet hjemme er uorganisert, rotete, overfylt. Jeg har ikke en gang hjemmekontor. På jobb rydder jeg skrivebordet hver dag, men jeg vil ikke si hvor jeg gjør av rotet. Her hjemme er det tomt for gjemmeplasser. På skrivebordet er det mange bøker (Rasande pandabjørnar, hva er feminisme, Ruter dame, hva er en roman, hva er rasisme, Walking With Ghosts, Living Leadership, Perspektiver på ledelse, Tid, La carte et le territoire, Stoisk ro, Morgenstjernen, The Charterhouse of Parma, The Gulag Archipelago, Kampen mot uroen, Almanakk, I Kyklopenes land, Leading with Character), noen tidsskrift (Vagant, Kunst, Plot, Legetidsskriftet, Psykologtidsskriftet, Syklistene, Dine Penger), seks uåpnede notisbøker av merket Moleskine, en stabel med utskrifter fra jobb, en åpnet legoboks tilhørende min sønn (fremdeles med innhold, vi har ikke begynt å bygge), to Michael Jackson cd-singler (Earth Song, They Don't Care About Us), to uåpnede dna-prøvesett fra MyHeritage, en løpeklokke, noen nøkler, noen ladere, tre batteribanker jeg har fått i gave, en liten iPad, en mobil, et tomt vannglass og laptopen jeg sitter og skriver på.

Jeg legger vekk Morgenstjernen, for den har jeg i det minste lest.

***

Selv om jeg ikke kjenner meningen kjenner jeg meg selv sånn passe. Jeg vet hva som hjelper meg i ulike situasjoner, men det betyr ikke nødvendigvis at det jeg gjør er det riktige. Kanskje kunne andre ting ha hjulpet enda bedre. Er det for eksempel en god strategi å gjøre husarbeid når man er stresset – eller se en film man har sett tusen ganger før (A Few Good Men) når man er nedstemt? Er det riktig å ta de fleste diskusjonene internt som indre monologer? Finne alle svarene selv?

Er det riktig å skrive her i stedet for å ringe en venn?

***

En venn av en venn skrev i dag i Aftenposten om selvmord. Avslutningsvis ga han sin tilslutning til slagordet Færre dør når flere spør.

Det er lettere å spørre en pasient om han har selvmordstanker enn å spørre en venn.

***

I dag har jeg ingen planer om å løpe eller ro. Jeg trener altså på å ikke trene med det mål for øye å unngå at jeg skal bli for tvangspreget.

***

Jeg har hørt på det nye albumet til Justin Bieber veldig mange ganger. Det kom på fredag. I dag er det mandag.

Dette siste var et dårlig forsøk på å parafrasere yndlingsstrofen min fra min yndlings-Prince låt, Sign o the times.

***

In September, my cousin tried reefer for the very first time Now he's doing horse it's June

***

Jeg er ikke så ung som jeg en gang var og jeg kommer heller aldri til å bli det. Altfor ofte tar jeg meg selv i å tenke at det er umulig å ta tilbake det glade 80-tallet og det gode 90-tallet. Jeg tenker på musikken, på filmene, jeg tenker på lukten av Oslo S og hvor snille alle var. Jeg tenker mest på at jeg var ung.

***

Jeg sendte en sms til en venn for å anbefale det nye Justin Bieber-albumet. Han svarte at han trodde på at albumet var bra, men at han ikke trodde han orket å bry seg. Jeg lurer på hva han hadde scoret på en MADRS.

***

Jeg begynte med meningen, at jeg ikke har peiling. Akkurat da, for bare få minutter siden, kjente jeg på en indre uro. Den er mindre tilstede nå. Jeg tenker at det har en sammenheng med at jeg lot fingrene skrive ut noen av ordene som befant seg på innsiden av hodet.

***