Jeg har fått et nytt tastatur. Jeg prøver det nye tastaturet. Jeg liker nye ting. Jeg liker å høre på musikk mens jeg skriver på det nye tastaturet at jeg liker nye ting. Jeg liker også Tomine Harket, men jeg vet ikke om det er fordi hun er ung eller fordi hun ligner på noen eller om det er begge deler eller ingen av delene. Jeg liker ikke å innrømme det, det liker jeg ikke, nei det gjør jeg ikke, men sånn er det. Jeg har musikk i ørene. Det er et band fra Belgia, så du kan jo prøve å gjette og se hvor langt du kommer.
Tastaturet er rimelig flatt. Det kan jeg like. Det er mye jeg kan like. Jeg tror våren er livsfarlig.
På så altfor mange måter.
La meg ta noen eksempler.
1) I dag skrev jeg noe positivt i en Messenger-gruppe for en foreldregruppe jeg er del av. Det er litt out of character.
2) Jeg har begynt å løpe nesten hver dag (igjen), som jeg alltid gjør hver vår. Og hva skjer når jeg løper nærmest daglig. Vel, det går utover driftene, det går utover humøret, det blir litt vel mye (av meg) (av alt).
3) Her en kveld hørte jeg på et radioprogram på P2 som var innom det åndelige. Jeg vurderte nesten å gå i kirken – eller i det minste sjekke ut en gudstjeneste på nett.
4) Jeg har kjøpt mange nye ting.
5) Jeg har håp.
Håper det siste varer.
Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre noe ut av alle planene mine. Det er sikkert best for oss alle.
Det er det helt sikkert.