Jeg elsker å lese (akkurat nå leser jeg Espedal; vel, ikke akkurat nå; nå skriver jeg dette). Jeg elsker å lese. Sa jeg det? I solen. I stolen. I stolen i solen. Jeg sitter i stolen og leser og jeg elsker å lese der jeg sitter i stolen og leser i solen. Det er det jeg elsker.
På veiene ser jeg hvite elbiler av typen Tesla, modell Y, modell 3, stadig færre modell X, stadig førre modell S. Jeg vil kjøpe en hvit Tesla, modell 3. Bakhjulsdrift. Vi har allerede to biler. Vi har ikke plass til flere. Vi har egentlig bare plass til én, hvis vi skal ta utgangspunkt i hvor mange garasjer vi har.
Broren min ringer, eller jeg ringer ham, ja, jeg ringer, han ringer ikke, ikke denne gangen. Jeg skal spørre om noe, jeg spør om noe, jeg får svar, jeg angrer ikke på at jeg ringte, men det ligner litt på anger, han sier ikke det samme som alltid, men det er samme modus som alltid. Hører han hva jeg sier? Han rekker vel ikke å høre etter? Han sier én ting og så én ting til. Det handler ofte om penger. Jeg tenker på mamma. At hun ikke er alkoholiker, håper jeg. Det er hva jeg håper at hun ikke er. Hun ringte meg i går, og jeg måtte ringe tilbake, vi snakket ikke, hun snakket nemlig. Jeg snakket litt. Jeg svarte. Jeg hørte etter. Alt hun sa var drama. Drama som berørte meg, men berøringen tok slutt.
En influencer, hun som er litt mørk i huden og veldig pen, egentlig ganske sexy også, hun gråter i en video som alle medier viser. Hun gråter og sier at hvis jeg som ser på ikke gråter, så er det noe alvorlig galt med deg, altså meg. Det er noe alvorlig galt med meg. Jeg sitter i solen og leser og telefonen ringer og jeg elsker å lese og det jeg tenker på er at jeg er sulten og hun som ringer spør om jeg vil ha pizza og svaret er ja, jeg vil ha pizza, jeg er sulten, og hun som gråter på videoen er fantastisk sexy, jeg vil ikke gråte, jeg vil heller ligge med henne, men det er ikke det hun tenker på der hun sitter og gråter, og jeg vet at barn dør, jeg sa det jo til og med til mine egne barn. Barn dør, sa jeg. Lillebroren til en av klassekameratene til min yngste er død. Han døde. Av sykdom. Ikke kuleregn.
Hun er mørk i huden og hun er pen og sexy og hun gråter. Jeg sitter i solen og leser og elsker å lese og er sulten og vil ha pizza og en hvit Tesla modell 3. Sånn er livet på jorden akkurat her og nå, for noen av oss. Ikke for alle. Det er ikke alle forunt.
Forunderlig... synger han. Han presten. Jeg slår opp Forkynneren på bibel.no og får informasjon om at det et stor bibelmangel i Venezuela. Det koster 49 kroner for en bibel i Venezuela. Jeg skal kjøpe tennissko. Vi spilte tennis i dag. Jeg fikk gnagsår fordi regelen sier at du må ha flate sko, og mine flate sko er tøffelsko. Det er i hvert fall det ungene kaller det. Skal du ha på deg tøffelsko når du spiller tennis? Jeg sa ja. Og så fikk jeg gnagsår. På XXL.no finner jeg tennisko, gjør jeg ikke?
Jeg vet ikke hvordan dette slutter.