I natt drømte jeg at jeg laget et fanzine for Stig Aasvik, eller en nettside, som i gamle dager da jeg hadde Michael Jackson-hjemmeside. Hver kveld før jeg legger meg ser jeg litt på mobilen. Det er dårlig søvnhygiene, men jeg har god innsovning og sover godt gjennom natten. Jeg gjør med andre ord som jeg vil (jeg er snart førti).
På mobilen pleier jeg å bla gjennom lokalavisen (hvis en ny utgave foreligger) for å forsikre meg om at jeg har helt rett når jeg tenker at det er svært lite av interesse som foregår her jeg bor. Jeg googler også noen faste navn (f.eks. Tomas Espedal, Ben Affleck, Nicolas Cage, Stig Aasvik, Jamiroquai...). I går dukket det opp en ny tittel i biografien til Stig Aasvik, nemlig Tøyenparken. Jeg finner ingen informasjon om utgivelsesdato på nettet utover det faktum at den er publisert i år (2021).
Det er lenge siden jeg har blitt glad for å se at en ny norsk bok er ute. Jeg er en Stig Aasvik-fan.
I vaskekjelleren (i dag har jeg hjemmekontor) tenker jeg at jeg har lyst til å male alle drømmene mine. Så tenker jeg at jeg skal lage en låt – lære meg Logic Pro. Innser etter hvert at jeg har flere planer enn tiden og kompetansen tilsier. Roman. Album. Malerier. Nettsider.
Jeg deltar på et engasjerende video-møte om forebygging – får lyst til å lese meg opp på noen tema. En av møtedeltagerne forteller om en kollega som bobler over av idéer. Jeg føler meg truffet. Det er noe usexy med å boble over. Samtidig liker jeg energien min. Den skremmer meg også.
Noen ganger er jeg livredd.
Jeg venter på SMS fra bokhandelen. Håper de har Stig Aasvik-boken inne. Jeg kan godt slå meg til ro med at jeg skal lese den i dag – og ikke gjøre noe annet.
Neste uke skal jeg reise til en by (der det er lov å være), bo på hotell, lese, skrive, tenke. Drikke en øl eller ni.
Noen ganger tenker jeg på Bobbysocks og at vinnermelodien deres beskriver sinnsstemningen min.
La det swinge. La det rock'n roll! La det swinge til du mister all kontroll Oh hi ho...