I en nettavis leser jeg at oljeprisen på amerikansk lett-olje har stupt, og fått en negativ verdi, som visstnok skal bety at man i praksis må betale for å bli kvitt oljen. Nå vet ikke jeg hva lett-olje egentlig er, og oljeprisen interesserer meg egentlig ikke. Hvorfor skriver jeg da dette?
Jo, nå skal du høre.
Grafen som går rett i dass, er en diametral motsetning av grafen som beskriver mitt humør. I dag skjøt det rett til topps. Toppet det med en løpetur. Mestring er nøkkelen – og sikkert noen andre ingredienser.
Mens jeg ventet på at ungene skulle sovne, leste jeg ferdig Paolo Giordano sin bok I smittens tid, som han skrev på rekordfart, og som er oversatt til minst 40 språk i samme rekordfart. Han sier blant annet noe om at oljeprisen bør interessere oss, fordi den har direkte innvirkning på miljøet, og dette har igjen konsekvenser for nåværende og fremtidige pandemier. Svært forenklet fra min side, men jeg ble imponert over hvor lettlest den boken er.
Jeg vet med ett hundre prosent sikkerhet at det jeg sitter her og skriver akkurat nå er helt dødt. Det er tomt. Det er ikke matnyttig. Skjønt, jeg tviler litt på det jeg nettopp var helt sikker på. Det kan jo gi noe mening, noe verdi. Først og fremst er det bare ord som må ut for at jeg på den ene siden skal kunne kvittere det ut på min indre liste over ting som må gjøres, og på den andre siden er det ord som kommer fra et sted inni meg, og når jeg befinner meg der jeg er nå, liksom litt “der oppe”, så blir det lett. Svært lett.
Det er solen. Det er fysisk aktivitet. Det er søvn. Det er mestring. Det er livet.
I morgen er det tirsdag. Kryss fingrene, den som tør!