I BT skriver Josefin Winter om hvordan korona og hjemmekontor hjalp henne inn i nye vaner, et nytt liv. Good for you, tenker jeg, og står opp, setter på oppvaskmaskinen, setter på en vask, setter på kaffetrakteren, leter etter en podcast, men finner ingenting, sjekker mail, går gjennom ulike nyhetsbrev med lenker til spennende lesestoff, jeg klikker, åpner i ny fane, lar fanene stå åpne, hopper litt frem og tilbake, finner ikke helt konsentrasjonen. Leste en artikkel i The Guardian der ulike kreative personer fortalte om hvordan du kan bruke koronakrisen til å komme i gang. Skrive? Sett av 2 timer hver dag. Cirka 1000 ord om dagen. Takk for tipset!
To timer, du liksom.
It's work, sier hun ene. Hard work.
Javisst. Det er mye hardt arbeid på gang for tiden, både her og der. Andres lykke er ikke noe for meg, like lite som andres problemer er det.
Vi kom oss ut av kommunen i går, til en by. Gikk tur der det er ment at man skal gå tur. Ungene imponerte. De er aldri sure på tur, så da er det vel sant det de sier. Ikke en eneste krangel. Med en gang vi var tilbake i bilen, begynte det å ulme. Vi spiste på McDonald's. Min eldste lurer på hvorfor jeg sier Maccern. Si det.
På en bokhandel kjøpte jeg den siste til Terje Holtet Larsen. Ser frem til å lese den. Skal sette av 30 minutter hver dag.
Ungene har sett på skjerm igjen. De blir ikke lykkelige av det. Og nå er de ferdige. Og da er det ikke mer tid.
2 timer du liksom!