Hvordan fungerer dette? Jeg tenker at jeg vil skrive, jeg tenker på hva jeg vil skrive, jeg tenker på hvordan jeg vil gjøre det. Så setter jeg meg ned og skriver og det blir liksom ikke det samme, ikke i det hele tatt.
Jeg dreper meg selv med tankene mine. Jeg møtte ikke Thomas i Fevik. Jeg møtte ikke Benjamin på Sørlandet. Jeg får melding fra Janniche, jeg har ikke fortalt henne at jeg er der, men det har pappa fortalt, til tante, og – vipps – så er det enda en jeg ikke har truffet.
Om det er dårlig samvittighet eller noe annet som dreper meg i tankene, får “noen andre” bedømme.
Jeg setter på Kent for å se hva som skjer. Dom andra. Fin tekst. Jeg ville skrive noe om tid. For eksempel om hvor sykt det er at vi kommer til feriehuset på en søndag og jeg tenker at det kan bli lange dager, og det var det sikkert, men plutselig er det søndag igjen og vi skal reise. Hvordan skjedde det, når jeg vet det ikke var teleportering. Jeg har fått nye minner.
Jeg trekker pusten. Jeg trenger pusten. Jeg trenger ro. Det er noe med teksten til en låt som handler om å feriere. Trenger bare ro. Sommer. Sol. Øl.
Familie. Venner.
Jeg sliter med relasjoner. Og hvordan gikk det til?