Byens spor
Her forleden tok jeg trikk i hovedstaden. Det var lenge siden sist. Jeg tok meg i å tenke på Saabye Christensen sin trilogi, Byens Spor. Jeg har ikke lest den, men tittelen er god. Jeg kom på den på grunn av trasé-endringen som var ukjent for meg. Fordi jeg hadde god tid før hjemreisen besluttet jeg å dra på kino. Derfor tok jeg 13-trikken fra jernbanen til Ringen Kino. Grunnet arbeid på skinnene har de laget en omvei rundt Lilletorget, og jeg har aldri i mitt liv tatt trikk over Grønland før. Det var liksom så nytt.
Bak meg kunne jeg høre følgende scene utspille seg (jeg våget ikke snu meg).
Ett par, kanskje i 40-årene. En enslig mann, kanskje i 50-årene. En fyllik, kanskje i 60-årene.
Paret snakker om trikken, han nevner noe om at det heter Bybane i Bergen. De snakker en stund og sitter åpenbart ikke ved siden av hverandre, men den ene foran den andre, slik at en av de antagelig må vende seg bak mot den andre.
Enslig mann: Vil dere sitte sammen? Altså, jeg er alene. Dere må gjerne sitte sammen.
Paret (han): Å! Nei, det er ikke nødvendig. Vi skal ikke langt. Vi sitter fint sånn.
Enslig mann: Slutt å tull, jeg er helt alene og det er virkelig ikke noe bry, og det spiller ingen rolle for meg hvor jeg sitter.
Han reiser seg.
Paret (begge): Tusen takk, så hyggelig, jo tusen takk skal du ha!
Hun reiser seg.
Den enslige mannen og kvinnen fra paret bytter plass.
Fylliken (roper) : SÅNN GJØR DE ALLTID I SPANIA!
Enslig mann (svak stemme) : Akkurat.
Stillhet.