Han står halvnaken foran speilet. Med skjeggtrimmeren på innstillingen som gir “tre-dagers skjegg på null komma niks” innvilger han seg et mer ungdommelig utseende enn ellers.
Tanntråd, tannkrem, tannpuss. Smil til speilet. Han er deg.
Fremdeles halvnaken stryker han en av de blå-stripete skjortene sine. Puster rolig, gjør en grundig jobb.
Skjorten sitter slik den skal, selv om det kan late til at han har gått marginalt opp i vekt. Han knyter en enkel windsor knute på slipset. Sånn. Fornøyd.
Han ringer Peppes Pizza.
Peppes Pizza ringer ham. Han ber budet om å sette pizzaen utenfor.
Med skjorte og slips er alt mulig. Alle drømmer kan bli til virkelighet. Han setter på det beste Van Morrison albumet (Days Like This).
Tidligere på dagen har noen spurt ham hvordan det går. Midt på treet, har han svart.
Jeg skulle ønske jeg visste hvor det bar hen.