Gozo. Malta.
Jeg våkner i 3-tiden. Må tisse. Tisser. Jeg våkner i 5-tiden, vet jeg skal opp tidlig fordi bio-avfallet skal legges utenfor døren før klokken 7. Jeg våkner i 6-tiden. Står opp. Legger bio-avfallet utenfor døren. Jogger 6km. Solen er på vei opp. På vei hjem er det for varmt, jeg svetter. Jeg drikker lunkent vann fra en plastflaske, setter på kaffen. Jeg dusjer.
I natt drømte jeg om Tor med håret, fra Molde. Han ville snakke med meg på kontoret, sa han. Eller hadde han sendt det på e-post med kopi til folk jeg ikke vet hvem er, i et foretak jeg ikke har noe å gjøre med. Han ville snakke med meg før jeg sluttet. Han fortalte en historie om kjæresten, jeg husker ikke detaljene, men det var ingen forespørsel. Da vi var ferdig med samtalen måtte jeg på do. Han måtte også på do. Toalettene befant seg nede i første etasje. Var det et sykehus, mon tro? En fyr kom bort til meg og sa: Hei, karantes! Eller mente han quarantes, som i 40 på fransk? Men jeg var visst ikke den han så etter likevel. Alle kan ta feil, sa han, tror jeg. Hadde han nordlands-dialekt? Jeg befant meg på en form for moderne versjon av jernbanestasjonen i Bodø. Alle var opptatt av at de som kom med toget hadde så mye flaks. Det var boller til salgs, det lå boller på gulvet, en fyr som må ha vært engelsk sa noe om bolls eller balls. Så var han kanskje Leonard Cohen, han måtte på do, en bestemor hadde vært der før han, det var ikke Cohen, men Michael Caine, bestemoren hadde bæsjet i do og på gulvet og han måtte tisse på det hele, før han dro igjen. Det var noe med kjæresten hans også, men jeg vet ikke hva.
Og det er alt jeg husker.
Eller: jeg husker det vel egentlig ikke, men gjenforteller etter beste evne.
Det er deilig med kaffe. Det er deilig at jeg har dusjet. Det er deilig at jeg er alene her nede akkurat nå mens de andre sover. Jeg synes varmen er litt skremmende, jeg synes dagene glir inn i hverandre, jeg er usikker på dette med ferie, men jeg kan ikke noe for det, jeg er den jeg er, jeg håper jeg får til det jeg skal få til.
Stopp.