Fredrik Skavlan gir seg. Det er 2021.
Den 18. januar 2012 startet jeg på et utkast til en e-post uten mottaker, men sannsynligvis ment til NRK. Det var kvart på åtte på kvelden; jeg tror jeg var edru.
Emnefeltet: Fredrik snakker ikke om noe viktig lenger; gjør noen egentlig det?
Dette er utkastet:
HeiJeg ser på TV. Jeg ser på NRK. På vei hjem fra jobb lytter jeg til P2. Jeg får med meg Dagsnytt 18. Det er 10-15 minutter til hver sak. De samme menneskene dukker senere opp i Dagsnytt eller i Aktuelt eller i Debatten. På fredag snakker Fredrik Skavlan med noen andre om noe annet. Han får ikke nok tid med hver gjest og stort sett får ikke gjestene sagt det de vil si. Publikum sovner. Så spiller en veletablert artist eller like veletablert band en låt vi sannsynligvis allerede har hørt på P3 eller P1.
Det er greit.
Hvorfor tar ikke Fredrik seg tid? Eller en annen enn Fredrik? Dere er NRK. Dere viste Hurtigrutens reise langs Norges kyst. Det tok tid. Dere ga rom for det. Gi rom til en
Så kom jeg ikke på mer. Og jeg aner ikke hvorfor jeg har spart på den i alle disse år. Det er den eneste kladden jeg har i utboksen min.
Nå, mens jeg sitter her og tenker, mistenker jeg litt at det var starten på en jobbsøknad.
Sønnen min har begynt å starte alle setninger med “Jeg liker at”. For egen del liker jeg at dette innlegget er minst like intetsigende som det faktum at Fredrik Skavlan ikke snakker om noe viktig lenger. Og nå er det uansett slutt.