Først en beskrivelse av været. Regn, vind. Regn som legger seg på vinduet, vind som først blåser regnet på tvers, så opp og ned og tilbake igjen. Regn som trommer mot vinduet. Regn som treffer takplater, komlokk og takrenner og lager lyder deretter. Vind som suser. Vind som bruser. Nei, det var toget.
Det går alltid et tog, selv om ingen tar toget.
Marguerite Duras sin bok om å skrive er både populær og god. Hva var det hun skrev et sted, om ensomhet, om huset hun sitter i, om skrivingen som er tvilen, den må være tilstede, herregud, jeg vet, jeg vet.
Regnet kunne ha vært en beskyttelse, var det ikke for at jeg er på innsiden – vil jeg ut? Jeg vet ikke det ene og det andre, men det betyr ikke at jeg ikke vet noe som helst. Likevel vet jeg ingenting.
Hvor mange tapte anrop har det vært hittil i år?
Hvor mange selvmotsigelser? Hvor mange selvinnsikter? Hvor stor mangel på sistnevnte? Hvordan skal det gå og hvor skal vi?
Jeg ser noen gå tur nede på stien. Langs innsjøen. Vinden blåser liv i innsjøen og får den til å se ut som et hav. Det er absolutt ikke et hav. Det er fullstendig blottet for muligheter.
All tid er ikke bortkastet, selv om du kaster den vekk.
Bare gull. Perler. Se på alle svina.
Her en dag hørte jeg Karpe (Diem, het de jo før) på radio. Mulla mulla mulla knulla knulla knulla. Skandinaver. Naver naver naver. Jeg husker ikke hvilken del det var, sikkert ingen av de jeg nettopp siterte, men det var en del eller flere som traff, det var kanskje mer følelsene enn det konkrete innholdet. Et sinne. Et berettiget sinne. Jeg elsker sinne med gode grunner.
Det er veldig vanskelig – noen ganger eller ofte – å gjøre de riktige tingene.
Jeg skulle ønske jeg var enda mer skamløs enn det jeg er.
Prøver bare å finne en kur. Har hodepine. Sinnssyk hodepine. Regnet kunne ha vært mye bedre, hvis det regnet et annet sted.
Jeg lever i et maleri. Det ser bra ut i riktig belysning, godt oppmålt og plassert på en vegg i galleriet. Alle er enige om at de ser på noe fint, men ingen skjønner hva det betyr.
God natt, sier noen et sted i verden. Jeg har vondt i hodet, sier den andre.