En gang så jeg en dokumentar om Peter Sellers. De sa noe om at han var tom. Han var ingen. Derfor kunne han fylle seg selv med hvilken som helst rolle. Jeg husker jeg ble redd for at jeg var sånn. Som når jeg leser om sorg og blir trist eller leser noe morsomt og blir glad. Eller når noen sier livet er meningsløst og jeg er enig. Det gjør mest vondt når noen snakker om folk som er enig med siste taler, for da tenker jeg at jeg er sånn, men det virker ikke som noen mener det. Jeg kan kjenne på glede og jeg kan kjenne på sorg, men jeg vet ikke alltid når det skjer. Det svinger. Det er for lite RocknRoll.