Det er knapt tid igjen. Avisen har 56 sider, men hvem har tid til alt det? Dessuten ligger det minst tre aviser på bordet. For ikke å snakke om bøkene. Thure Erik Lunds Identitet. En bokhylle overfylt av bøker.
I Good Will Hunting, Will som spør psykologen: Have you read all those books?
I en artikkel om forfatterskapet til Eduardo Halfon i Klassekampens Bokmagasinet refereres det til kjente forfattere som i hans forfatterskap må svare på spørsmålet: har du lest alle disse bøkene?
Å bla i avisen er en påminnelse om tiden som løper ut. Tekst og bilder som gir assosiasjoner til saker og ting som har skjedd eller ikke ennå skjedd, eller som aldri skal skje.
En notis om en nettside med artikler om filmer fra 2000-tallets første tiår. Ikke tid, men veldig lyst.
Kaffe. En kopp. En kopp til. Og en tredje. Sekundviseren som bråker fordi klokken trenger nytt batteri. Gamle batterier bremser ikke tiden.
Tanker som raser gjennom hodet, som forsvinner, som aldri blir til noe mer enn tanker og luft. Forglemmegei. Allerede glemt. Verken bedre eller dårligere enn andre. Likevel banal og tåpelig. Skriver ned ord på en datamaskin i en varm stue i et gammelt hus på et tettsted i et trygt land. Over førti. Under femti. Mann. Hvit. Ogsåvidere.
Et tog som stopper ved perrongen. En buss som kjører på veien. Et regn som væter gresset, hustakene, fjellene, syklistene, joggerne, hundene, kattene.
Øvelse, øvelse, øvelse. Øvelse er bare tid. Tid er det som forvitrer i vårt forsøk, vår øvelse, på å leve liv. Ingen vet noe. Eller, vent. Hvordan er det sangen slutter?
Nobody loves no one
Som kan betyr ingen elsker noen – eller ingen elsker ingen, altså alle elsker noen.
Eller?