De beste feriene er de du ikke vil skal ta slutt. Sommerferien 2025 er en slik ferie. Nå teller jeg bare ned. Skjønt, det er ikke jeg som teller ned, det er magen min som teller, det er noe i bakhodet som teller, det er noe i ryggmargen, det er ikke jeg, det er ikke mitt verk, nei, det er noe fra ungdommen, fra barndommen, dette noe i meg som får meg til å tro at jeg teller ned. Det jeg prøver er å ikke telle ned. Ved å løpe, ved å lese, ved å se film, invitere svigers på middag, sikre øyekontakt med ungene under hvert måltid, drømme, paradoksalt nok sove for lenge, se ut av vinduet, forbanne regnet, få assosiasjoner til sanger om regn, i tittelen eller i teksten.

Tomas Espedal skriver Vi gjør de feile valgene. Vi bor de feile stedene. Vi får ikke uttrykt det beste i oss. (...) Vi bor ikke der vi skulle bo.

Dette skriver han i “Mens det ennå er for sent”, noe som angivelig er en novellesamling, men jeg vet ikke hva det er. Det er i hvert fall en tekst jeg får lyst til å lese.

Tomas Espedal skriver Leseren konsumerer bøker, uten at det får noen konsekvenser for den som leser, for livet hennes, for livet hans, bøkene blafrer og blader i noen timer og dager og blir plassert i en bokhylle, bok etter bok. En god bok skal leses minst 4 ganger, vi leser om og om igjen i de viktige bøkene, fra begynnelse til slutt (...) skriver Karel til Asger.

Bokhyllene mine er fulle av bøker (og dvder og bluray). De bøkene jeg har lest om og om igjen er Koloss (Finn Alnæs), Victoria (Hamsun), Tatt av Kvinnen (Erlend Loe), The Great Gatsby (Fitzgerald), The Catcher in The Rye (Salinger), og bøkene jeg tenker jeg skal lese igjen er The Beach (Alex Garland), American Psycho (Bret Easton Ellis), og jeg vil lese alle Knausgård-bøkene om igjen.

Noen bøker er slik at når jeg leser de på nytt oppdager jeg noe nytt, kanskje fordi jeg er eldre, rikere på erfaringer, det har vokst frem nye assosiasjoner, men andre bøker er slik at når jeg leser de på nytt blir jeg hensatt til en annen tid, en tapt tid, tapte følelser, det er gjensyn og ikke nye syn.

Mamma ringer og hun snakker mer enn meg. Setningene jeg får med meg handler om at biblioteket er fantastisk og at en som meg, som leser mye bøker, kan spare mye på å bruke biblioteket. Etterpå sitter jeg igjen med en dårlig følelse. Jeg har akkurat forhåndsbestilt noen av høstens nye bøker, og det dumpet tre bøker ned i postkassen min tidligere på dagen. Poenget hennes er ikke et dårlig poeng, men motivasjonen for å dele poenget med meg er hva som plager meg i etterdønningen av samtalen.

Avbrudd. (Noen skal ha mer kaffe. En må ha hjelp med noe på Playstation.)

Forlagssjef i Aschehoug Skjønnlitteratur, Nora Campbell, sier at den beste romanen hun har lest i år, står på Aschehougs høstliste. (Et lite hint: den kommer i oktober.) Den første høstlisten jeg sjekker er alltid Oktober sin. Det er tre bøker på listen jeg er nysgjerrig på, og to av de jeg har forhåndsbestilt.

Dag Solstad og Per Petterson må også nevnes.

Den sannsynlige kandidaten Nora Campbell nevner er Carl Frode Tiller med Arbeidarhjerte 2. Aslak Nore kommer også med en ny roman, jeg vet forlaget er stolt av ham også. Og Simon Stranger som tar i bruk etternavnet sitt i annen betydning som tittel på boken: Stranger.

Gyldendal har Nikolai Frobenius, Levi Henriksen. Birger Emanuelsen kommer med ny roman på Bonnier Forlag. Tore Stavlund har skrevet en bok med tittelen “1996. En roman”. Jeg liker konseptet, det er noe jeg har tenkt på selv. Men akk, nå er det gjort. Tiden har også Gaute Heivoll. Jeg trenger ikke sjekke status på Stig Aasvik. Hans bøker kommer på våren, med mindre han har tenkt å overraske med en høstbok han også. Det hadde tatt seg ut!

Leselisten min er lang. Bøkene på nattbordet er montert i to tårn. Jeg saumfarer bokhyllen for å se om det er noe jeg kan gi slipp på (via Bookis), og innimellom finner jeg ting.

Så er det filmene! Jeg ser Crash (2004) om rasisme i Los Angeles. Den er intens. Den er forvirrende. Jeg sitter igjen med følelser etterpå. Jeg ser The Trip (2010) og tenker at sånn!, det er sånn en film skal være! Jeg leser at Heat 2 er på vei (2026? 2027?). En Tarantino/Fincher-film er på vei. En slags prequel. Interessant kombinasjon.

(Blablabla)

Jeg slår til på et Premier League-tilbud og vurderer å abonnere på et Premier League-blad for å holde meg oppdatert. Jeg som ikke bryr meg om fotball. Vi spiser Non-Stop til kvelds og M til frokost og det rabler for meg i forsøket på å hale ut ferien i det lengste. Tomas Espedals seneste “novellesamling” ligger åpen på side 85, og jeg har planer om å lese videre, drikke min kaffe, innimellom ta pauser for å sette på en vaskemaskin eller rydde noe.

Det er noe jeg vil. Det tør jeg ikke å si høyt. Jeg skulle ønske jeg fikk det til. Har du det også sånn (noen ganger, kanskje, vær så snill)?